Kalenderen viser februar, og for å få litt vinterstemning inn i hjemmesiden selet vi hestene og kjørte ut i vakker vinternatur. Det er noe eget med sledetur – frostrøyken står ut av neseborene, dombjellene klinger, mens hestene ivrige og glade tasser i vei.

Marcus (min sønn) og Ferarri har enda ikke fått seg slede, så de måtte nøye seg med vogn. Ragnhild, Juni og jeg luftet den store blå sluffen. Ellen Sofie og Eren har kun påbegynt innkjøring og var derfor med uten kjøredoning for treningens skyld. Å gå på tur med erfarne og rolige kjørehester er god miljøtrening for en 5-åring som en gang i fremtiden også skal trekke sin egen vogn.

Etter en liten runde avsluttet Marcus, Ferarri, Ellen Sofie og Eren turen, mens Ragnhild og jeg byttet slede på Juni og kjørte ut igjen. Juni kunne først ikke skjønne hvorfor hun måtte fortsette økten når de andre to fikk fri, men etterhvert ruslet hun glad avgårde igjen.

Rundt garden har vi mange turmuligheter. Vi kan velge mellom skog, jorder og veier. Juni er trafikksikker, og veiene har også fint sledeføre nå, men det er alltid hyggeligst å kjøre i skog og mark. 

Det er bratte bakker på alle kanter, og den siste på veien hjem er lang og tung. Men i -17 grader har kusk og passasjer bare godt av å gå siste biten uansett, så da hjelper vi gjerne Juni med å rusle bak sleden.

Det ble da noen fine og stemningsfulle bilder på turen, synes vi.