Etter hvert som våren nærmer seg, er det spennende å følge med på søyene. Vil det komme lam, har alle blitt bedekket og hvor mange lam får hver i så fall? Søyene går drektige i ca. 145 dager, men væren Brutus gikk sammen med dem hele vinteren. Når evt. ble hver av dem bedekket?
145 dager etter at jeg slapp Brutus 17.11 ville være 11.04. Og akkurat på dagen nedkom Doris med 2 lam. Janus (oppkalt etter min gode venninne som har bursdag denne dagen) og Pontus. Jeg er ikke veldig dreven som sauebonde, men det finnes gode forum på sosiale medier som er veldig informative og hjelpsomme når man er usikker på noe. Jeg har på den måten funnet det best å dele fra mor og nyfødt i noen dager, slik at de alle får ro til å bli kjent og at det er lettere å følge med på om lammene får melk. Doris og guttene flyttet dermed inn i gamle fjøset.
To dager etterpå var det Mor sin tur, hun fikk Bella og Bamse.
Deretter ble det flere dager uten noe action, men så var det Hjørdis sin tur til å gi liv til Tulla og Truls. Og fra der gikk det raskere.
Gråmor nedkom med to små, Ask og Embla 20/4.
Onsdag 21/4 hadde jeg to jenter på besøk i stallen. Været var fryktelig utrivelig, så jeg hadde uansett planlagt å ikke ri, men møkke i stallen og pusse saltøy. Men idet vi ser til sauene (lammene er jo så søte ?) blir det tydelig at Sofie er klar til å lemme. Og med det fikk jentene være med på fødsel. De satt så stille og fint (i kulda) og ventet og ventet og etter en time med venting kom et lite søyelam til verden. Like etterpå brøt sola igjennom grått skydekke og lammet fikk derfor navnet Sol.
Ytterligere to dager senere, når jeg skulle ta en tidlig kveld etter en veldig hektisk uke, bestemmer Ruby seg for at nå må minsten ut, og så ble jeg sittende i halmen med henne til 23 på kvelden. Og slik kom Junior til verden.
Jeg hadde nok en gang besøk lørdag 24.04, og når vi kommer for å se til sauene så har Ulla fått to. Gjestene gav dem navnene Klara og Kåre. Og dermed hadde 7 av 8 søyer lemmet. (Har dessverre ikke bilder av dem)
Jeg stengte først vekk den siste, Thea, men etter et par dager uten forandring slapp jeg henne tilbake i flokken. Kanskje det ikke var noe lam i henne, og de trives jo tross alt best i flokken.
Det gikk mange dager, men plutselig – når Ragnhild hadde med seg besøkende for å hilse på lammene, hadde også Thea fått sitt lam 02.05. Hun fikk dermed navnet Mai.
Jeg registrerer også at sauene tydeligvis er veldig avslappet og trygge i sitt miljø, siden de gjerne lemmer mens besøkende er tilstede. De kan velge å gå vekk og gjemme seg, men gjør det ikke.
I fjor fulgte jeg rådet fra veterinær om å klippe søyene før lemming, for å gjøre det lettere for lammene å die. Men i år fulgte jeg mengden i Facebookgruppa Villsauens venner, og ventet. Alle søyene har derfor tykk og god ull, og denne ulla er perfekt seng for de nyfødte små. Det er så utrolig hyggelig å komme inn i flokken og så sover lammene på ryggen til mammaen sin. Jeg kommer ikke til å klippe søyene før lemming igjen. Nå blir det derimot interessant å se om de slipper ulla si selv, slik rasen helst skal gjøre, eller om jeg må klippe dem når det nærmer seg juli.
